Referat A-lagets første kamp for sesongen

I går åpnet Våganes A- lag 2013 sesongen hjemme mot Pol. Det ble et bittersøtt 5-5 resultat for rødtrøyene i denne kampen.
I garderoben før kamp bestemte jeg meg for å fyre opp spillerne i en spontan og oppfyrende «peptalk». Oppryksmakker Pol fra fjorårets pulje følte jeg at vi skulle ha et godt psykologisk overtak på. Tre av tre seire mot dem i fjor og jeg satt med en følelse om at de kanskje kunne ha litt høye skuldre fra start.
Kampen settes i gang og Våganes tar iniativet fra start. Våganes spiller seg fint opp ved et par anledninger, de første minuttene uten at det resulterer i mål.

Mål 1-0: Thomas Erik Sande spiller til Thomas Hansson fra kanten. Hansson gjør ingen feil foran mål og setter ballen i nettet. (5min)

Jeg sitter med en følelse om at «peptalken» min i garderoben virkelig skal bære frukter i denne kampen, men så:
Ikke lenge etter målet går Våganes inn i en meget slapp periode. Vi går fra å spille trygg fotball langs bakken til en nervøs fotball med mye lange baller. Jeg m.fl formaner om at vi må begynne med å spille langs bakken igjen. Likevel blir ikke ordene våre om å spille langs bakken satt i praksis ute på banen. Mange av Våganes spillerne virker også å slite med å flytte på beina sine. Rett og slett mange tunge bein midtveis i omgangen hadde jeg inntrykk av. Om det var for lite aktivitet og for mye «solo» og påskeegg i uken som var vites ikke i skrivende stund. Uansett så inviterer vi Pol rett inn i kampen.

Mål 1-1: En Pol spiller blir spilt gjennom og utligner til 1-1 (15min)

Mål 1-2: Et innøvd cornertrekk fra Pol der corneren blir slått hardt langs 16 meteren. En Polspiller hopper over ballen og en annen Polspiller får stå alene å skyte på direkten. Ballen går direkte i mål. Det var et godt innøvd trekk fra Pol, men en må samtidig også si at Våganes ikke akkurat var veldig våkne og aggresive nok på denne defensive dødballen. (25min)

Mål 1-3: En ball blir spilt i bakrom mellom de to midstopperne Cato Lie og Helge Bue. En kjapp Pol spiss lukter godt frempå og havner i en løpeduell med Cato. Jeg trodde jeg skulle få den lange tåen på ballen inn til keeper Stian Miljeteig. i stedet for snubler jeg og ligger langflat i kunstgresset. Pol spiss er alene med keeper og gjør ingen feil alene med Miljeteteig. (32min)

Etter dette målet kjenner jeg selv lite glede med å være ute på banen og vurderer å bare ta meg ut, så lenge det ikke var noe spilleglede fra min side. Vi hadde jo på mange måter taket på kampen. Pol hadde scoret på de få sjansene de hadde fått, mens vi hadde hatt noen hundreprosentsjanser uten å få uttelling. Vi hadde fått våre sjanser i løpet av omgangen selv om det ikke var noe finspill. Humøret ble etter hvert bedre og i hvert fall når vi får en kanonviktig redusering rett før pause.

Mål 2-3: Anders Yttervik smeller ballen i mål (42min)

I pausen får vi pratet ut om problemene med første omgang og vi går utpå banen med en plan om å luke ut det dårlige fra 1. omg.

Mål 3-3: Thomas Erik Sande tar et veldig langt raid. Han kriger og kriger, og på et mirakuløst vis klarer han å få ballen inn nærmest fra dødvinkel. Etter min mening er dette dagens prestasjon. Våganes har utliknet, og det er kamp igjen med stor K. (50min)

Mål 3-4: Selv om våganes styrer kampen viser Pol seg som farlige på kontringer, og de er dødelig effektive. Et balltap på midten resulterer i at En spiller blir slått igjennom. Et Våganes i uballanse fører igjen til at vi ligger under. (60min)

Mål 4-4: Yttervik setter inn et frispark med god dupp fra ca 30 meter. Keeper er så vidt på ballen men bokser den i nettaget.

Mål 4-5: En våganes forsvarer snubler i en upresset situasjon. Uten sikring bak kan han raske spissen til Pol lett springe frem til målet å sette ballen lett i mål. (75min)

Mål 5-5: Etter massivt Våganes press mot slutten kommer endelig det  velfortjente målet. Et perfekt slått corner fra Anders Yttervik på bakerste til Even Brandal som ruver høyest. Pannebrasken på ballen og Våganes har igjen utliknet. (88min)

I sluttminuttene er det også Våganes som presser på. Det lå fremdeles flere mål i luften over Våganes stadion denne kvelden. Flere mål ble det derimot ikke. En Cato Lie hopper opp i en duell på slutten. På vei opp strekkes noe i leggen som jeg antar er en krampe eller i verste fall strekk. På vei ned fra duellen etter å ha averget situasjonen ut til kast er ikke benet mitt med på notene grunnet krampen og jeg lander med et voldsomt sidetråkk, også kjent som overtråkk. Den dobble smerten med både krampe/strekk overtråkk var så stor at jeg ikke var i stand til å rulle ut av banen en gang. Heldigvis var det mange hjelpere som fikk løftet meg ut.:)

Til slutt vil jeg bare si at det virkelig var surt å tape denne kampen hvor vi dominerte store deler av kampen. Uavgjort sees på som helt greit med tanke på at vi aldri ledet kampen.

Husk å stem på Våganes beste (VB) 3poeng, 2 poeng og 1 poeng

Mvh Cato


Comments are closed.